Barnehagen der
generasjonene møtes
Generasjonshagen er et konsept utviklet av Trivselslaben AS, en sosial entreprenør og et «laboratorium» for utvikling og gjennomføring av idéer og prosjekter der målet er å skape mestring, trivsel og tilhørighet for mennesker. Representanter fra NAV, Universitetet i Tromsø, Nasjonalforeningen for folkehelse og Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse har bidratt i utviklingsprosessen. Innovasjon Norge har støttet prosjektet gjennom alle utviklingsfasene.
Hva er Generasjonshagen?
Generasjonshagen er et helt nytt konsept som skal benytte barnehagen til å bygge bånd mellom generasjonene. Før i tiden var det vanlig å leve i storfamilier der barna, de voksne og de eldre var samlet. I dag lever vi i et mer aldersinndelt samfunn med mindre kontakt mellom generasjonene. Det skal Generasjonshagen gjøre noe med. Vi ønsker å utvikle en barnehage som også er åpen for eldre og ungdom – en Generasjonshage.
Når flere generasjoner samles daglig under samme tak gir det store muligheter. Det blir lett å besøke hverandre og finne på noe sammen, uten for mye planlegging og organisering. Hyppige, små generasjonstreff skaper gode stunder og stimulerer til spontan lek, aktivitet og glede. Det blir enklere å gå i gang med prosjekter og arrangementer som både barna, ungdommene og de eldre kan være med på. I Generasjonshagen knytter vi generasjonene tettere sammen, på naturlig vis.
Hvorfor en Generasjonshage?
Dagens samfunn gir få muligheter til daglig samhandling mellom generasjonene. Gjennom livet forflytter vi oss etappevis mellom ulike arenaer preget av generasjonsinndeling: barnehage, skole, arbeid, pensjonisttilværelse. Dette er «prisen» for et effektivt velferdssamfunn. Men skillelinjene kan og bør bli mindre bastante. For å få mer glede av livet og forstå samfunnet og verdien av solidaritet, trenger man å kjenne mennesker ut over sin egen generasjon. Det er essensen i Generasjonshagen.
Barna er i livets viktigste dannelsesfase, og får gjennom samværet med andre generasjoner formidlet tradisjon og historie, og dermed en bredere forståelse av samfunnet. De får oppleve et mangfold av meninger, erfaringer, tanker og refleksjoner. Det gir et godt grunnlag for å utvikle sosiale ferdigheter som empati, omsorg, respekt og toleranse for det som er annerledes. Og barna får oppleve gleden av å være til hjelp for andre. Eller som Morten Skogmus i Hakkebakkeskogen sier «Så kunne de små hjelpe de store og de store hjelpe de små. For det er mye vi små kan som de store ikke kan».
Eldre opplever ofte at venner faller fra, mobiliteten svekkes og det blir strevsomt å opprettholde et sosialt liv. Det er ikke alle som har familie i nærheten, barn som kan hjelpe og barnebarn som kan være til glede. Ensomhet og kjedsomhet fører til en uheldig spiral. Generasjonshagen skal være et sted for å live opp hverdagen, få praktisk hjelp og bli kjent med nye venner, både store og små. Her kan de eldre få oppleve å være en ressurs, at noen har bruk for dem, og føle seg viktig og verdsatt.
Ungdommene har flere veier inn i Generasjonshagen. Det kan være som frivillig på fritiden. Eller gjennom valgfaget Innsats for andre på ungdomsskolen. Videregående elever, først og fremst på helse- og oppvekstfag men også andre fagretninger, kan tilbys praksis i Generasjonshagen. Også elever som ikke trives på skolen og står i fare for å droppe ut kan få et tilbud. Generasjonshagen kan være et pusterom og gi verdifull praksis, mestringsfølelse og tid til reorientering. De eldre med sin yrkes- og livserfaring kan by på verdifull voksenkontakt, støtte og råd. Og barna kan være med å gjøre hverdagen mindre alvorstynget og skape glede og trivsel.